Elise Ottesen Søvik har vært prest i sytten år, de siste fire som sogneprest på Røa og i Sørkedalen. Før teologien utdannet hun seg til journalist, hun har vært studentprest ved VID og kommunikasjonsrådgiver for kirken i Bærum. Da vi ringte henne en formiddag i august, svarte hun på alt vi spurte om.
Kvinnelige prester. Dialogen, del 2. Les del 1.
Kallet
Hun vokste opp i en kristen familie på Haslum i Bærum, i et ungdomsmiljø med sytti i tensing. Presten spurte henne da hun var sytten-atten om hun ikke skulle bli prest. Hun hadde ikke tenkt tanken. Så modnet den.
MARIA: Har det vært en spesiell opplevelse som har gitt deg kallet?
I det spørsmålet jeg fikk da jeg var 17-18, lå det en utfordring som åpnet en dør. Et kall er både ytre og indre. Det at kirken kaller sine tjenere, det er også et kall.
MARIA: Er du sikker på at det er innenfor teologien og troen at kvinner er prester?
Ja, jeg har aldri vært usikker på det. Det ville vært veldig rart, for jeg har følt et veldig tydelig kall til prestetjeneste. Du trenger kallet for å stå i prestetjeneste.
Å være kvinne i embetet
MARIA: Hva har det betydd for deg å gå inn i presterollen som kvinne?
Jeg er av den generasjonen som kommer etter de som har gjort den ordentlige jobben. Jeg har ikke opplevd her i det sentrale Oslo- og Østlandsstrøket at det har vært noe problem. Så jeg har desto mer respekt for de som har gått foran.
Mange har det som meg, at det er like naturlig som at det kommer en mandag. Men det finnes fortsatt motstand, og andre steder i verden er det fortsatt vanskelig. Da tenker jeg at i solidaritet må vi også jobbe for det.
Tekstene
Så la vi frem tekstene. Paulus skriver til Timoteus at en kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og ikke undervise eller bestemme over mannen, og til korinterne at kvinnene skal tie i menighetssamlingene.
MARIA: Hvordan skal jeg forene dette med at kvinner er prester?
Ser vi på samfunnet, så var det et fullt gjennom patriarkalsk samfunn. Som kvinne hadde du ikke noen verdi hvis ikke du var knyttet til en mann. Alt vi leser av Bibelen er tolkning, og man må ta med at dette var en helt annen kontekst, hvor kvinnen ikke hadde verdi, punktum.
Man må skille hva som er kultur og hva som er teologi. Jeg synes ikke det er vanskelig å gjøre en annen tolkning ut fra samtiden.
MARIA: Må jeg da lese det som om det står feil i Bibelen? Er Guds ord brakt videre ufeilbarlig?
Nei. Ikke ufeilbarlig. Jeg tenker at det er Guds ord, men jeg tenker også at det er menneskers fortelling med Gud, for det er mennesker som har skrevet bibelteksten.
Og det er noe som har fått veldig skjev tyngde. Det står mye mer om rikdom og penger. Så jeg tenker: hvor er det blitt av det i tolkningen?
Ordene hun sikter til er Jesu egne, om at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike (Matt 19,24). Hennes poeng: kirken har gjort kvinnespørsmålet splittende, mens tekstene om rikdom veier tyngre i Skriften og lyder langt hardere.
Grensen
MARIA: Hvis en mannlig prest leser disse setningene rett ut, bokstavene slik de står, er han da uskikket for presteskapet?
Nei, så langt ville jeg aldri gått. Men jeg ville vært helt grunnleggende uenig i måten man forholder seg til bibeltolkning og bibellesning på. Jeg tror ikke det er hugget i stein. Jeg tror det er menneskers fortelling med Gud.
MARIA: Og en menighet som sier: her ansetter vi ikke kvinner, på grunn av det som står hos Timoteus?
Det vil jeg kalle diskriminering. Samtidig er det forskjell på arbeidsgiveri og trosspørsmål. Når man gjør en ansettelse, er det arbeidslivets spilleregler som gjelder.
Det å være kirke er ikke et enighetsfellesskap, det er et trosfellesskap. Man må kunne sitte ved siden av hverandre og tenke ulikt, og samtidig takke Gud for livet.
Dette portrettet er del av en samtale i ledd. I serien svarer prester som leser tekstene motsatt. Samtalen fortsetter.